● Primær kunstig hofteprotese
● Proksimal femurdeformitet
● Proksimal femurfraktur
● Osteosklerose i proksimale femur
● Tap av proksimalt femoralt bein
● Revisjon av kunstig hofteleddprotese
● Periprotetiske lårbensbrudd
● Proteseløsning
● Infeksjoner kontrolleres etter utskifting
Total hofteprotese (THA) er en kirurgisk prosedyre som tar sikte på å forbedre pasientens mobilitet og redusere smerte ved å erstatte det skadede hofteleddet med kunstige komponenter. Det utføres vanligvis når det er tegn på tilstrekkelig friskt bein til å støtte og stabilisere implantatene. THA anbefales for pasienter som lider av alvorlige smerter og/eller funksjonshemming i hofteleddet forårsaket av tilstander som slitasjegikt, traumatisk artritt, revmatoid artritt og medfødt hoftedysplasi. Det er også indisert for tilfeller av avaskulær nekrose i lårbenshodet, akutte traumatiske frakturer i lårbenshodet eller -halsen, mislykkede tidligere hofteoperasjoner og visse tilfeller av ankylose. Hemihofteprotese er derimot et kirurgisk alternativ som er egnet for pasienter som har en tilfredsstillende naturlig hoftehylse (acetabulum) og nok lårbensbein til å støtte lårbensstammen. Denne prosedyren er spesielt indisert ved spesifikke tilstander, inkludert akutte frakturer i lårbenshodet eller lårhalsen som ikke kan reduseres effektivt og behandles med intern fiksering, frakturluksasjoner i hoften som ikke kan reduseres og behandles på en passende måte med intern fiksering, avaskulær nekrose i lårbenshodet, manglende tilheling av lårhalsfrakturer, visse høye subkapital- og lårhalsfrakturer hos eldre pasienter, degenerativ artritt som kun påvirker lårbenshodet og ikke krever erstatning av acetabulum, samt patologier som kun involverer lårbenshodet/-halsen og/eller proksimale femur som kan behandles tilstrekkelig gjennom hemi-hofteprotese. Avgjørelsen mellom total hofteprotese og hemi-hofteprotese avhenger av ulike faktorer, som alvorlighetsgraden og arten av hoftetilstanden, pasientens alder og generelle helsetilstand, og kirurgens ekspertise og preferanser. Begge prosedyrene har vist seg effektive i å gjenopprette mobilitet, redusere smerte og forbedre livskvaliteten for pasienter som lider av forskjellige hofteleddslidelser. Det er viktig at pasienter konsulterer med sine ortopediske kirurger for å bestemme det mest passende kirurgiske alternativet basert på deres individuelle omstendigheter.