ADS-stamme for hofteprotese

Total hofteprotese (THA) er en kirurgisk prosedyre som tar sikte på å forbedre pasientens mobilitet og redusere smerte ved å erstatte det skadede hofteleddet med kunstige komponenter. Det utføres vanligvis når det er tegn på tilstrekkelig friskt bein til å støtte og stabilisere implantatene. THA anbefales for pasienter som lider av alvorlige smerter og/eller funksjonshemming i hofteleddet forårsaket av tilstander som slitasjegikt, traumatisk artritt, revmatoid artritt og medfødt hoftedysplasi. Det er også indisert for tilfeller av avaskulær nekrose i lårbenshodet, akutte traumatiske frakturer i lårbenshodet eller -halsen, mislykkede tidligere hofteoperasjoner og visse tilfeller av ankylose. Hemihofteprotese er derimot et kirurgisk alternativ som er egnet for pasienter som har en tilfredsstillende naturlig hoftehylse (acetabulum) og nok lårbensbein til å støtte lårbensstammen. Denne prosedyren er spesielt indisert ved spesifikke tilstander, inkludert akutte frakturer i lårbenshodet eller lårhalsen som ikke kan reduseres effektivt og behandles med intern fiksering, frakturluksasjoner i hoften som ikke kan reduseres og behandles på en passende måte med intern fiksering, avaskulær nekrose i lårbenshodet, manglende tilheling av lårhalsfrakturer, visse høye subkapitalfrakturer og lårhalsfrakturer hos eldre pasienter, degenerativ artritt som kun påvirker lårbenshodet og ikke krever erstatning av acetabulum, samt patologier som kun involverer lårbenshodet/-halsen og/eller proksimale femur som kan behandles tilstrekkelig gjennom hemihofteprotese. Avgjørelsen mellom total hofteprotese og hemihofteprotese avhenger av ulike faktorer, som alvorlighetsgraden og arten av hoftetilstanden, pasientens alder og generelle helsetilstand, og kirurgens ekspertise og preferanser. Begge prosedyrene har vist seg effektive i å gjenopprette mobilitet, redusere smerte og forbedre livskvaliteten for pasienter som lider av forskjellige hofteleddslidelser. Det er viktig at pasienter konsulterer med sine ortopediske kirurger for å bestemme det mest passende kirurgiske alternativet basert på deres individuelle omstendigheter.